F
or et års tid siden bodde jeg på Cuba, etter å ha blitt bergtatt av øyen som fjortenåring. Cuba er kommet langt på vei med å myke opp sitt forhold til resten av verden, men ironisk nok er landet på noen områder i full revers. Mest av alt når det kommer til likestilling.
Likestilling ut i gatene
Et av de største sosiale prosjektene under revolusjonen var likestilling for kvinner. Sarah Stevens, direktør for Center for Democracy in the Americas, sa i et intervju med New York Times i 2013 at «(… det er ikke likhet som ble oppnådd av kvinner nedenfra og opp. Det var noe som ble bestemt på toppen og satt inn i loven.» Kvinner er kanskje likestilt etter cubansk lov, men det skal mye mer til for å få likestillingen ut i gatene.
Redaktøren for det cubanske feministiske magasinet «Alas Tensas», Ileana Àlvarez, bekrefter tilbakegangen etter revolusjonen i et intervju med Havana Times. Alvarez sier at hovedmålet til magasinet er å «fortsette den feministiske bevegelsen på Cuba som sto veldig sterkt under Republikken (1902-1958), men som drastisk ble overskygget etter 1959.» Og enda godt er det at noen tar tak på øyen, for er det noe som trengs, så er det en radikal feministisk oppvåkning.
Kulturell "Machismo"
Jeg tror en del av forklaringen på det problematiske latinamerikanske kvinnesynet kan være kulturell påvirkning, såkalt «machismo.» Musikksjangeren «reggaeton» er en viktig faktor her. Sangtekstene er som oftest skrevet av menn, og har i de fleste tilfeller et kvinnesyn fra helvete. Tekstene til artister som «BadBunny» og «Gente de Zona» er ofte dominert av et seksualisert og høyst utdatert syn på kvinner. For ikke å snakke om videoene som følger med sangene; de består som oftest av svært lettkledde kvinner, og er noe av det mest kjønnsfascistiske jeg har sett. Disse videoene er å se overalt på øyen; på barer, hjemme hos cubanere og jeg tror dette har stor innvirkning på ungdommen. Artistene er som et ideal for mange, og tekstene manifesterer seg i det virkelige livet i gatene. Et tydelig tegn på dette er måten unge gutter oppfører seg mot kvinner i bybildet.
Internettalderen og økonomisk fremgang
Like viktig tror jeg at den økte tilgangen til internett og dermed sosiale medier har med tilbakegangen å gjøre. Med den begrensede tilgangen kommer det også et snevert og lite kritisk syn på hva som finnes rundt på sosiale medier. Jeg tror i stor grad ungdom på Cuba får et galt inntrykk av hvordan verden, og da spesielt når det kommer til likestilling, faktisk er. Når en kun på begrenset tid og noe filtrert kan få et innblikk til resten av verden, er det klart at det kan skje en del misforståelser.
Øyen har også fått en økonomisk oppgang i løpet av det siste tiåret, og jeg la spesielt merke til at dette kom til uttrykk i statussymboler. Det var påfallende at det i enkelte miljøer hadde kommet en stor tilstrømning av penger. Ofte kom dette til uttrykk i statussymboler som dyre klokker og biler. For meg framsto disse symbolene som et verktøy menn brukte for å få makt over kvinner.
Lang vei å gå
Det å bo på Cuba i et knapt halvår gjorde meg mer enn noensinne bevisst på at kampen for likestilling er en vi fremdeles må ta med oss hver dag. Det var en stor påminner om hvor heldig jeg er som har hatt mennesker før meg som har kjempet fram kvinners rettigheter og bedre holdninger til likestilling. Når det er sagt, er det også viktig å huske på at ikke alt alltid er like greit i Norge heller. Noen eksempler er grove seksualiserte russesanger som til stadighet blir publisert, og ikke minst abortloven som per dags dato er under fare for å bli innstrammet. Selv om det er enklere å være kvinne i Norge enn på Cuba, er kampen for likestilling neppe over her heller.
