E
n liten samling bøker som ikke bare inneholder sterke leseropplevelser, men som i bokas samtid var revolusjonerende og til og med sjokkerende. Helt definitivt tar de opp temaer som er like relevante i dag. Feminisme har betydd mye forskjellig opp igjennom, og alle disse bøkene viser ulike fragmenter av kvinnekamp.
Bjørg Vik - Trilogien om Elsi Lund
Små nøkler, store rom (1988)
Poplene på St. Hanshaugen (1991)
Elsi Lund (1994)
Trilogien om Elsi er kanskje den fineste dannelsesromanserien jeg har lest. I Små nøkler, store rom vokser Elsi opp i Colletts gate på St. Hanshaugen og er fire år når krigen kommer. I Poplene på St. Hanshaugen gruer Elsi seg til konfen og strever med å være verken barn eller voksen. I tillegg er hun jente i en verden der det ikke er en fordel. I Elsi Lund er denne kampen for frihet enda tydeligere, og handler også om hvordan Elsi finner seg til rette med å være kvinne og hennes begrensede muligheter til frihet. Beskrivelsene av både Elsi, familien hennes og vennene vi blir kjent med er så innmari ekte og tidløs, og skildringene av den like tidløse og evig foranderlige byen er nesten like gripende.
Charlotte Brontë - Jane Eyre (1847)
Jane Eyre er en gotisk dannelsesroman fra 1847 og handler om foreldreløse Jane som vokser opp med fiendtlige slektninger og er underlagt en brutal hverdag på internatskole. Hun får etter hvert en stilling som guvernante på Thornfield Hall, og ja, det er et svært skummelt hus med en streng, men tiltrekkende husherre som Jane selvfølgelig forelsker seg i. Det viser seg at Mr. Rochester gjengjelder følelsene, går imot alle samtidige sosiale konvensjoner og vil gifte seg med Jane, men det er flere hindringer i veien – blant annet en gal kvinne innesperret på loftet, som av og til klarer å rømme. Jane Eyre er mye mer enn en gotisk roman, og handler også om Janes streben etter selvstendighet og likeverd, uavhengighet fra ekteskap.
Jean Rhys - Wide Sargasso Sea (1966)
I Wide Sargasso Sea blir vi fortalt historien til den gale kvinnen på loftet i Jane Eyre. Ikke bare er det en helt genialt vakker bok og en sjukt spennende spin-off av Jane Eyre, men en sterk postkolonial og feministisk kritikk. Antoinette Cosway er en kreolsk arving som blir gifta bort til en engelsk gentleman i beit for cash. Ektemannen er både undertrykkende og følelsesmessig mishandlende. Han begynner å kalle henne Bertha Mason istedenfor navnet hennes, avfeier hennes respons på hans undertrykkelse som en arvelig galskap som omsider har slått ut og tar henne med fra Jamaica til England og sperrer henne inne på loftet på herregården sin. Herfra er historien parallell med dem vi får høre om i Jane Eyre. Wide Sargasso Sea beskriver postkoloniale og feministiske konflikter, som rasisme, undertrykkelse, annerledeshet og assimilering – temaer som ikke blir tatt opp av Charlotte Brönte i møte med Bertha Mason overhodet. Rhys’ poetiske språk og Berthas hevn er hjemsøkende.
Jens Bjørneboe - Uten en tråd (1966)
Grunnet Bjørneboes samtids bluferdighet og sosiale normer ble Uten en Tråd forbudt i Norge. I vår samtid kan vi vel også kalle dette et pornografisk verk. Lillian har seksuelle hemninger som hun først får hjelp av doktor Peterson til å fri seg fra, og som hun seinere legger ut på en reise for å bli helt kvitt. Den litterære kvaliteten er så fraværende at jeg vegrer meg for å kalle boka en roman, den inneholder et par fallgruver hvor framstillinga av sex og maktforhold er helt fordreid og boka er rett og slett et begredelig venstrehåndsarbeid og ikke sammenliknbart med Bjørneboes andre verk, MEN! Selve funksjonen og vinklingen av Lillians historie er vel verd de 140 sidene med dårlig, og til dels urealistiske, skildringer av puling. For det første, dette er en bok som utelukkende handler om frigjøring av skam og kvinnelig nytelse. Det er bare Lillians uavhengige nytelse som er i sentrum (selv om hun må få hjelp av en mann til å frigjøre seg fra skammen). Intensjonen med Uten en Tråd var vel heller ikke at det skulle være noe litterært mesterverk, men at det skulle skrives en bok fra et synspunkt man ikke hadde lest før. For det andre, etterordet, Bjørneboes "Istedenfor en forsvarstale” er verdt hele greia.
Charlotte Perkins Gilman - The Yellow Wallpaper (1892)
The Yellow Wallpaper er et fantastisk eksempel på tidlig amerikansk feministisk litteratur. Skrevet som en kvinnes dagboknotater får vi vite at fortelleren og mannen hennes tilbringer sommeren på et stort herskapshus, hvor hun må holde seg på det gamle barnerommet for å hvile. Hun får ikke arbeide, men blir oppmuntret til å spise, sove og unngå anstrengelser, så hun kan bli frisk fra det som blir omtalt som ”a temporary nervous depression – a slight hysterical tendency”. Alle feministbjellene bør ringe her, og om man ikke har hørt om diagnosen hysteria må det googles asap - dette er et av legestandens største, systematiserte overgrep mot kvinner. Fortelleren er overlatt til seg selv på barnerommet, og bruker tiden sin på å glo på tapetet. Ispedd en god del gotiske trekk og hint om spøkelser blir vi tatt med på fortellerens cliff dive ned i galskapen.
