S
akprosaforfatter og journalist Marta Breen og illustratør og tegneserietegner Jenny Jordahl er ute med ny feministisk bok; «Kvinner i kamp – 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap». De to har tidligere gitt ut flere bøker sammen, blant annet «F-Ordet – 155 grunner til å være feminist» (2015) (skrevet sammen med vår tidligere redaktør Madeleine Schultz), «60 damer du skulle ha møtt» (2016) og «Den store rumpefeiden» (2016).
En innføring i feminismens historiske begivenheter
«Kvinner i kamp» er boka for deg som vil lære mest mulig om feminismens historie på kortest mulig tid. Dessuten er dette en historiebok av det mer fengende slaget, hele boka er i tegneserieformat, noe som gjør den superenkel å lese samtidig som innholdet er kunnskapsspekket. Du tas med gjennom den feministiske bevegelsens første (fra slutten av 1800-tallet), andre (1970-tallet) og tredje (1990-tallet) bølge, hvor du blant annet kan lære om stemmerettsbevegelsene i ulike deler av verden, hvorfor og når den første kvinnedagen ble markert, hvilke land som var de første med kvinnelige statsledere (i boka kan du lese at i dag blir UNDER 10% av verdens land ledet av kvinner), om oppfinnelsen av P-pillene, om oppstarten til Pride-bevegelsen og mye mer.
Breen og Jordahl har bygget opp boka som en slags tidslinje hvor de har plottet inn de mest betydningsfulle detaljene fra begynnelsen av organiseringen av feministisk bevegelse (ca 1840) og fram til i dag. Breens og Jordahls tidligere bokutgivelse «60 damer du skulle ha møtt» var reindyrka på å gi etterlengtet synlighet til viktige kvinner som har definert historien – navn som gjerne har blitt utelatt i menns historieskriving. I «Kvinner i kamp» belyses også en hel rekke sentrale historiske kvinnenavn, men hovedmandatet med denne boka er nok heller en oversiktlig innføring i hvordan feminisme som en (flere) bevegelse(r) oppsto og ble organisert og i tillegg hvilke saker den har kjempet for og fortsatt kjemper for.
Forhåndskunnskaper ikke påkrevd
Det gode med «Kvinner i kamp» er at den ikke krever at du har lest alle de feministiske klassikerne på forhånd; dette er rett og slett boka som gir deg de aller mest nødvendige kunnskapene om feminismebevegelsen, og ikke minst de mest sentrale referansene til viktige navn, begivenheter, årstall og saker. Boka er dermed kanskje mest anvendelig for den som ønsker seg en enkelt forståelig innføring i «feminisme», men likevel er det mulig at den erfarne feminist med årelang fartstid kan finne påfyll av fakta som hen kanskje ikke kjente til fra før. Stemmerettsaktivister som britiske Emmeline Pankhurst (1858-1928) og amerikanske Susan B. Anthony (1820-1906) er antakelig kjent for flere, men har du for eksempel hørt om den iranske poeten Ad Tahirih (1814/1817-1852)?
Brudd med den mannlige normen
Historieskriving på kvinners premisser har, som allerede nevnt, stort sett vært usynlig og ikke-eksisterende. Dersom man tar en titt i historiebøkene i norsk grunnskole i dag, vil man se at dette fremdeles for en stor del er tilfelle. Det kommer da godt med å fylle på det litterære arkivet av kvinnelig historieskriving med «Kvinner i kamp», og så er det jo en velfungerende vri å gi slik historielære på tegneseriespråket.
Boka bryter opp med den mannlige normen også på den måten at forfatterne har lagt inn et interseksjonelt fokus i sin historiegjengiving av ett og et halvt hundreår med feministisk kamp. Altså det å se strukturelle sammenhenger mellom kategorier som rase, etnisitet, nasjonalitet, klasse, seksuell orientering, kjønn, funksjonsnivå, alder etc. Noen eksempler fra boka er; først, hvordan abolisjonismebevegelsen mot svart slaveri i USA korresponderte med spørsmålet om kvinners stemmerett. Kvinner, både svarte og hvite, måtte kjempe sammen på begge plattformer, hvis frigjøringen skulle bli reell. Noe annet er klassebevissthetens kobling til feminisme – en har jo gjerne hørt slagordet om«ingen kvinnekamp uten klassekamp». Arbeiderbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet trekkes fram i boka som en arena hvor feminister viste seg aktive (for eksempel tyske Clara Zetkin). Til slutt, er fokus på seksuell legning og seksualitet også del av den feministiske bevegelsen, og da særlig siden den såkalte tredje-bølgen på 1990-tallet har kravet om homofiles og lesbiskes rettigheter og verdien om mangfold stått sentralt.
Dessuten er det verdt å bemerke at Breen og Jordahl også har fått fram et poeng om representasjon, nemlig at feminisme ikke kun er Vestens eie. I det som kan kalles Østen har jo feminister utkjempet de samme feministiske kampene – navn som Tahirih og Malala dras fram som symboler på det, men her burde kanskje enda flere blitt nevnt?
Kamper som fortsetter
Kvinnehistorien slik den blir presentert i «Kvinner i kamp» består av både kontinuitet og brudd eller tilbakeslag. Det er oppløftende å lese seg gjennom alle seire den feministiske bevegelsen har oppnådd. Likevel har 150 år med feministisk kamp ikke gitt den fullstendige likestillingen som stadig er målet, dermed er «Kvinner i kamp» selvskreven som en dagsaktuell bok. Fordi det er 8. mars-tid. Fordi de feministiske kampene fortsetter.
I boken lister Breen og Jordahl opp de tre viktigste sakene på feminismebevegelsens agenda gjennom tidene:
1. Rett til å få utdannelse, et yrke og muligheten til å tjene egne penger
2. Rett til å stemme ved politiske valg
3. Rett til å bestemme over egen kropp
Det vil ikke være så vanskelig å finne igjen disse kampsakene i dagens verdenssamfunn. I vår del av verden har fokuset på seksuell trakassering med hashtaggen #metoo nylig kastet fornyet oppmerksomhet på rettigheten å bestemme over egen kropp. Breen og Jordahl nevner dessuten et antall av ulike feministiske kamper som fortsetter, det dreier seg blant annet om omskjæring av jenter, barneekteskap og tvangsekteskap, jenters rett til utdanning med Malala som en av de viktigste symbolske forkjemperne av i dag, og videre menneskehandel, seksuell vold og vold i nære relasjoner for å nevne noe.
«Feminister har som mål at kjønn ikke skal begrense folks frihet og handlingsrom», minner Breen og Jordahl om. Dette er et fint og veldig passende sitat å ta med seg ut i 8.mars-feiringa, og naturligvis er det en god kontekstmarkør for lesninga av boka «Kvinner i kamp».
