S
øk på ordet «skamløs» i bokmålsordboken viser meg til ordet «skjendig», som igjen leder til «nederdrektig». De to siste ordene hører utvilsomt til en annen tidsperiode – jeg ser for meg hestevogner og «falne» kvinner, utstøtt på grunn av et lite ønske om å leve livet sitt på egne premisser. «Skamløs» derimot, er et ord for og av i dag: «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev Nancy Herz i Aftenposten i april 2016.
Boken Skamløs er skrevet av Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz, og er en videreføring av tiden de skamløse jentene satte i gang da de gjennom meningsinnlegg tok et til orde mot negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøer. Samtidig som innholdet forankres i personlige opplevelser og refleksjoner, er boken et fantastisk «fuck you» til alle som noensinne har lagt seg oppi hvordan en kvinne skal tenke, handle eller se ut.
Inspirerer leseren
Boken består av samtaler jentene imellom, der de diskuterer temaer som kulturell rehabilitering, valgene bak det å gå med hijab, og dobbeltmoral. De uformelle samtalene er både seriøse og humoristiske, og skaper en følelse av å være i rommet sammen med dem. Noen ganger er det som om en selv har lyst å gripe ordet, si seg enig, uttrykke overraskelse eller frustrasjon. Denne kvaliteten passer fint med hvem boken henvender seg til. Som det står i forordet: «Kjære deg som ikke får være fri. Denne boka er til deg». Boken minner om verdien i å vite at du ikke er alene, i å vite at noen vet hva du går gjennom. Den solidariske og engasjerte tonen er også svært inspirerende. For selv om du ikke i eget liv opplever kontrollen, er det garantert noen rundt deg som trenger din støtte og hjelp - alle har noe de kan bidra med i kampen mot negativ sosial kontroll.
Samtalene mellom Amina, Nancy og Sofia brytes opp av små historier de enkeltvis har blitt fortalt av jenter som virkelig har kjent på presset. Her får vi også individuelle tekster fra jentene om temaer som spesielt opptar dem, maaange råd for å bli den perfekte ærbare jenta, og en informativ og morsom liste på fordeler og ulemper med å bruke hijab. Slik innbyr boken til forskjellige typer lesning – både fra begynnelse til slutt, og ulike seksjoner etter humør og interesse. Illustrasjonene av Esra Røise og fotografiene til Maria Gossé gir den et elegant visuelt uttrykk – hver side er en liten åpenbaring.
Kompromissløst oppgjør
Amina, Nancy og Sofia får fram motsetningene en lever med som muslimsk jente. Hvor vanskelig er det vel ikke å finne seg selv i et samfunn der en vil alltid bli oppfattet som «for mye» av noe: for norsk, for fremmed. Begrepene «ære» og «skam» brukes nok med gode intensjoner, men realiteten er at de oppleves som effektive redskaper i å holde jenter og kvinner på plass. Da jentene diskuterer overvåkning og sladrekultur innad i minoritetsmiljøer, sier Sofia: ”Kvinnen har så høy verdi, har så høy status i islam. Likevel er det liksom innafor med alle disse reglene for henne”. Hun konkluderer: ”[reglene] sier meg ganske indirekte, eller egentlig direkte, at kvinner ikke er verdt en shit”. Én ting er religion, en annen ting er kultur. Skamløs viser det personlige og fine i å tro, og er kompromissløs i sitt oppgjør med destruktive tradisjoner og tankesett.
Noe som sitter igjen i meg, lenge etter jeg er ferdig med boka, er det fordummende mannsynet som ligger til grunn for alle reglene som rammer jenter og kvinner. Når kvinner blir bedt om å ikke vise former eller antyde seksualitet, er det først og fremst menns mangel på selvkontroll slike regler skal ta hensyn til. Hvis det hadde seg slik at menn var totalunderlagt driftene sine, ville det vel vært logisk å lage regler for dem? Men nei da, her er det jentene som skal tilpasse seg. Dobbeltmoral er et intet nytt fenomen, men her beskrives dobbeltmoralen som kan gjelde innad i en familie: der jenta hele tiden må rapportere til foreldrene, får broren hennes et mye større handlingsrom til å gjøre det han vil. Amina skriver bra om kontrollens rot i eldgamle patriarkalske strukturer, og inviterer guttene til å bli med i kampen mot æreskultur.
Takknemlig
Jeg har beundret disse jentene lenge. Med tiden har jeg gitt dem superhelt-egenskaper, og kanskje glemt at disse kampene ikke vinnes i én omgang, men må tas på nytt og på nytt. De diskuterer ydmykelsene rundt kropp og klær knyttet til svømmeundervisningen, utfordringene som kommer med å være russ og hvor komplekst og vanskelig det er å forelske seg når det er kun ekteskap som gjelder. Når jeg leser boken blir jeg så utrolig takknemlig og glad for at de deler så åpnet og ærlig.
Hvis du trenger en presang til deg selv eller andre, nå eller i nærmeste framtid, kan du slutte å lete: Skamløs er boka.
