L
ite har preget de siste årene mer enn metoo-bevegelsen. Fenomenet har satt kvinners rettigheter og maktmisbruk på dagsordenen i Norge, og debattene pågår fortsatt om et antall menn med anklager rettet mot seg. Det som startet som en emneknagg i USA ble snart et globalt fenomen som satte i gang debatt i alle verdenshjørner – eller? Vi har oppsummert hvordan metoo tok av – eller ikke gjorde det – i ulike deler av verden.
Metoo har røtter fra USA, og emneknaggen ble introdusert av aktivisten Tarana Burke til hennes følgere i 2006, for å rette fokus mot seksuelle overgrep. Bevegelsen skjøt allikevel ikke fart før 11 år senere, da skuespilleren Alyssa Milano tweetet emneknaggen og oppfordret kvinner til å dele sine historier om seksuelle overtramp i arbeidslivet. Amerikanerne brukte den for å samle historier om seksuelle overgrep og påfølgende maktmisbruk i arbeidslivet, i etterkant av anklagene mot filmprodusenten Harvey Weinstein. Anklager mot mannlige skuespillere, regissører og produsenter ble også bragt frem i lyset, og politikere som nåværende president Donald Trump var i hardt vær – selv om konsekvensene i hans tilfelle uteble.
Også i andre deler av både Nord- og Sør-Amerika skapte bevegelsen reaksjoner; i Canada gikk ordskiftet fra #MoiAussi (#megog) til #EtMaintenant (#hvanå), for å skifte fokus til hva regjeringen og offentligheten kan gjøre for å hindre at seksuell trakassering er en del av kvinners hverdag.
Krisesentre mottok hele 83% flere innringinger og varsler i etterkant som følge av at metoo-bevegelsen tok av. Kvinnelige studenter i Chile okkuperte universiteter i protest mot seksuell trakassering, og skuespillere sto frem mot regissørene Herval Abreau og Nicolás López. Protester brøt også ut i blant annet Brasil, Argentina, Ecuador, Mexico og den Dominikanske Republikk.
I Europa ble bevegelsen møtt med blandede reaksjoner. En britisk journalist gikk undercover på en veldedighetsmiddag for menn, og avslørte at mennene trakasserte de kvinnelige servitørene på neandertalisk vis, noe som ifølge flere av dem var normen på slike arrangementer. Flere høytstående politikere måtte dessuten gå etter anklager om seksuell trakassering, eksempelvis Michael Fallon og Damian Green. I Sverige ble bevegelsen roten til mange pågående kontroverser, og i Spania ble en voldtektssak årsaken til masseprotester.
Bevegelsen har i midlertidig dødd hen i deler av Europa. I Italia lanserte journalisten Giulia Blasi hastagen #QuellaVolteChe (#dengangenda), og kvinner delte sine historier. Men selv om trakassering er utbredt i Italia, og så mange som 70 % kvinnelige studenter hever å ha blitt trakassert, fikk ikke bevegelsen noe ytterligere konsekvenser for anklagede menn eller lovgivning.
I Frankrike ble hashtagen #BalanceTonPorc (#fordømdingris), møtt med motstand fra 100 profilerte franske kvinner, som hevdet menn skulle få ha retten til å foruleilige kvinner. I Tyskland ble ikke bevegelsen særlig omtalt før 2018, da tre kvinnelige skuespillere anklaget regissøren Dieter Wedel for overgrep, og i Russland har bevegelsen vært så godt som ikke-eksisterende.
I Asia fikk også bevegelsen betydning. Politikere i Sør-Korea og Japan ble tvunget til avgang etter anklager. I Filipinene har skuespillere og andre menn i underholdningsbransjen fått anklager mot seg, og hashtagen #BabaeAko, #jegerkvinne, ble brukt hyppig etter president Rodrigo Duerte uttalte at Filipinenes neste justisminister ikke kunne være kvinne.
I Thailand tok kvinner til Twitter med hastagen #DontTellMeHowToDress for å sette fokus på fenomenet ”slut-shaming”. Mange hevder at sensuren i tradisjonelle og sosiale medier har hindret metoo-diskusjonen å blomstre i Kina. Allikevel fikk bevegelsen en viss følgerskare i student- og akademikerkretser, da Dr Luo Xixi samlet bevis mot sin egen tidligere overgriper, en professor ved Beihang University, og delte videoen offentlig.
Etter at den tidligere Bollywood skuespilleren Tanushree Dutta snakket ut om overgrep hun hevder skjedde for ti år siden, skjøt metoo også fart i India. Flere kvinnelige Bollywoodskuespillere sto frem i etterkant av Duttas utspill, det samme gjorde kvinner som anklaget politikere og andre menn i høytstående posisjoner for trakassering og voldtekt. Aktivisten Inji Pennu og studenten Raya Sarkar publiserte i slutten av 2017 en liste over 60 indiske akademikere som de påsto hadde trakassert og voldtatt flere studenter og kvinner.
I Pakistan ytret kvinner seg på sosiale medier etter at syv år gamle Zainab Ansari ble voldtatt og drept i 2018. Kvinner som danseren Sheema Kermani, modellen Frieha Altaf og designeren Maheem Khan delte sine historier, og skuespillere, komikere og andre offentlige personer fikk anklager mot seg. Det er estimert at 90 prosent av afghanske kvinner har opplevd seksuelle overgrep eller trakassering offentlig. I tillegg til at det ikke tas på alvor av afghanske myndigheter, er det ofte livstruende å stå frem. Metoo ble i stor grad spredt av anonyme kvinner, og de få som sto frem med fullt navn, som journalisten Maryam Mehtar, ble drapstruet.
I Midtøsten var mottakelsen av metoo laber. Det til tross for at over et dusin kvinner har anklaget Israels statsminister Benjamin Netanyahus talsperson David Keyes for seksuell trakassering, og hashtagen #ustoo tok av på sosiale medier, hvor kvinner delte sine historier. Palestinske kvinner i flyktningleirer delte også sine historier gjennom #metoo. I Iran uttalte ayatollah Ali Khamenei at trakasseringskrisen vestlige kvinner sto ovenfor kunne løses med at de begynte å bruke hijab.
Lenge var ikke metoo et tema i deler av Afrika, da ofre for trakassering og overgrep ofte blir ofre for enda hardere stigmatisering enn i vestlige land. Men, etter at flere nybakte mødre i Kenya sto frem med historier om overgrep ved sykehuset Kenyatta National Hospital, både mot dem selv og mot barn, preget metoo den offentlige diskursen i landet. Store protester i Nairobi fulgte en uttalelse fra sykehuset om at kvinner burde gå sammen i grupper for å unngå å bli forgrepet på når de oppholdt seg på sykehuset.
I Etiopia organiserte jenter i ungdomsskolealder seg og anklaget en lærer ved skolen deres for overgrep. De hevdet inspirasjonskilden var metoo bevegelsen. Kvinner i Sør-Afrika og Senegal sto også frem med historier om trakassering på arbeidsplassen, men ingen av varslene har resultert i pågriping eller etterforsking.
Metoo-bevegelsen ga kvinner i hele verden motet til å snakke om seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Samtidig er det store forskjeller i hvordan kvinnenes respektive regjeringer og offentligheter har mottatt kvinnenes historier. Canadiske aktivister har allerede stilt det gjenstående spørsmålet: Hva nå?
