D
a håndballstjernen Nora Mørk opplevde å få sine private bilder spredt høsten 2017, var det Mia Landsem som klarte å spore opp mange av dem som hadde delt bildene på nett. På dette tidspunktet hadde hun allerede i et par år brukt fritiden sin på å forhindre at folk slipper unna med å dele andres bilder, men det var først med Nora Mørk-saken at media fikk øynene opp for Mia.
En av tre frykter spredning av bilder
Snart halvannet år pluss noen priser og nominasjoner senere, jobber Mia fremdeles beinhardt med å spore opp personer som deler andres bilder uten samtykke, samtidig som hun både er student og jobber. Noen foreldre vil kanskje fremdeles la seg overraske over at problemet er så stort at noen kan vie så mye av tiden sin til dette uten at det skorter på tilfeller å ta tak i. Faktum er at spredning av private bilder uten samtykke er noe som rammer norske ungdommer i stor skala.
I følge en undersøkelse Norstat gjorde for NRK i 2016, svarte en av tre at de var redde for at bilder av dem skulle bli delt videre mot deres samtykke. 24 prosent svarte at de hadde delt et lettkledd eller avkledd bilde med andre, og av disse igjen hadde 10 prosent opplevd at bildene ble delt med andre enn mottakeren. I en annen undersøkelse, utført av InFact/YouGov for Telenor og Unicef fra 2018, kommer det frem at hver tredje ungdom mellom 18 og 20 år mener at det er den som sender et nakenbilde, er den som må ta ansvaret dersom bildet blir delt videre på nett.
- Alltid sprederen sin feil
I følge Mia Landsem er det på tide å flytte skyldfølelsen fra offeret, og over på de som faktisk begår en ulovlig handling, og deler bildene videre.
– Stadig hører man folk mene at alt ansvaret ligger på offeret for bildespredningen, og at de som blir utsatt for dette burde visst bedre. Hvor mener du ansvaret bør ligge?
– Det er alltid sprederen sin feil. Foreldre må huske at selv om man har en veloppdragen sønn eller datter, så kan de fortsatt være en av dem som sprer bilder av andre. Vi må ha mer kompetanse innen politiet på dette, jobbe for å endre holdningene, og ikke minst bedre seksual- og dataundervisning i skolen, sier Mia.
– Gutter lager konkurranser for å få tak i bilder
I en tidsalder hvor pornografi er så lett tilgjengelig, er det vanskelig å se for seg at et ønske om å se nakenhet eller seksualiserte bilder er eneste motivasjon for å få tak i andres private bilder. Følelsen av å ha makt over noen er det som driver mange av bildesprederne, tror Mia. I tillegg påpeker hun at følelsen av å få «creds» av de andre i gjengen, og søken etter gruppetilhørighet kan være faktorer som gir insentiv til å dele og samle på bilder.
– Hva er det i kulturen vår, eventuelt ungdomskulturen, i Norge, som gjør at det å dele slike bilder nærmest blir normalisert, mens ofrene er de som for skylda?
– Jeg tror blant annet at det handler om at det er "kult". Man sitter med noe som man kanskje ikke hadde fått tak i til vanlig – man får en slags makt over noen. Jeg har kommet over dokumenter der guttene har laget konkurranser, hvor det er om å gjøre å få av den eller den jenta. Jeg skjønner ikke helt greia. Mange mener ofrene er dumme som sendte bildene, men jeg synes ikke det. Ingen hadde vært sint på meg eller kalt meg dum dersom jeg ga kjæresten min bankkortet mitt for å handle mat, og så tok han kortet og stakk av med det!
Politiets holdning
– Ut fra de erfaringene du har gjort deg gjennom arbeidet ditt – hvilke tiltak, på hvilken arena, tenker du ville hatt best effekt for å gjøre noe med problemet?
– Skole og foreldre, sammen med politiet, er de som kan gjøre noe med dette. Det meste jeg har lært når det gjelder hvordan jeg skal oppføre meg har jeg lært på skolen og fra foreldrene mine, svarer hun.
Mia har det allerede travelt med å kombinere arbeidet sitt med foredrag rundt om i landet, jobb og studier, men har ingen planer om å roe ned i 2019:
– Jeg håper å få skrevet bok og å jobbe med større aktører, som jeg ikke kan si noe spesifikt om helt enda. Jeg har mange planer jeg ikke kan si noe om! Ikke minst vil jeg kjempe for at politiet endrer sine egne holdninger, i tillegg til å fortsette foredragsarbeidet mitt, sier Mia.
Har du opplevd å få bilder av deg spredt på nettet? Mia har sju råd for hvordan du kan håndtere situasjonen:
1. Bevar fatningen
Forsøk å bevare fatningen og ikke få helt sjokk dersom du blir utsatt for bildetyveri. Det er viktig å samle bevis.
2. Ta skjermbilde
Ta skjermbilde av det som er delt.
3. Lagre nettadressen
Lagre nettadressen der bildet/videoen er spredt.
4. Skriv ned all relevant info
Skriv ned alle navn, brukernavn, e-postadresser og liknende informasjon om den som har spredt bildet/videoen. Om det er «anonymt» så er det ofte et nummer med i innlegget, et såkalt «thread number».
5. Anmeld saken til politiet
Ta med deg alt du har samlet inn til politiet, og anmeld saken. Det er viktig i noen saker at du anmelder før det har gått to år siden gjerningstidspunktet.
6. Hjelp politiet
Hjelp politiet. Gi all info du har, og vær din egen detektiv. Finn ut hvem som har tatt bildet og hvor, og prøv ditt beste for å spore opp tidlig spredning.
7. Prat med andre
Ha noen å prate med. Dette er tungt. Kontakt gjerne psykolog og snakk med de du har rundt deg.
(Kilde: Mialandsem.no)
