A
t du er bevisst rettighetene sine, at du vet hva det innebærer å for eksempel å signere på et lån, er ofte noe en ikke har særlig kunnskap om før det er for sent. Derfor er det så viktig å være bevisst, og sette seg inn i et lovverk som på ingen måte tar sider, men som altfor ofte ender opp i menns favør. Siden 1974 har JURK – Juridisk rådgivning for kvinner – jobbet for å bedre kvinners rettslige stilling, for å gi dem kunnskapen og redskapene til å hevde sin rett.
På onsdag, på den internasjonale jentedagen, vant også JURK Jenteprisen, som for sjette gang på rad ble delt ut av Plan International Norge i samarbeid med magasinet Costume. I går viste det seg at regjeringen foreslår i statsbudsjettet et kutt på over 1,2 millioner, som i følge JURKs hjemmeside er rundt 1/3 av tilskuddet deres. Organisasjoner som jobber med rettshjelp til vanskeligstilte, er til sammen kuttet med 15 millioner – et beløp som innebærer at flere risikerer å måtte legge ned.
Vi traff saksbehandlerne Anne-Marie Gulichsen og Mona Rustad for å høre mer om JURKs viktige arbeid. Etter gleden over å ha mottatt Jenteprisen, var dagens statsbudsjett en stor skuffelse.
- Det kan virke som om de av oss som jobber med kvinner, minoriteter og utsatte grupper skal basere seg på frivillighet alene. Kvinnebevegelsen har historisk vært underfinansiert. Og jeg er ikke imponert over likestillingsprofilen i dette budsjettet heller, for å si det sånn, sier Rustad.
Hun og Gulichsen er begge jusstudenter som siden januar har jobbet fulltid som saksbehandlere i JURK. Gjennom flere tiår har organisasjonen fått en unik innsikt i hvordan kvinner faktisk har det, en innsikt de bruker for å påvirke og endre lovverket til det bedre. Gulichsen anser Jenteprisen som en flott anerkjennelse av arbeidet de gjør i dag, men også av arbeidet som har blitt lagt inn helt fra begynnelsen.
Hvem er JURK?
JURK oppsto i 1974, da kvinnelige jurister og studenter i kvinnesaksgruppen ved det juridiske fakultetet i Oslo opprettet organisasjonen «Fri rettshjelp for kvinner». En så nemlig at kvinner ofte møtte på diskriminering i lovverket som en følge av å ikke kjenne til hvilke rettigheter og lover som eksisterte. I dag består organisasjonen av 21 saksbehandlere, en leder og en fagrådgiver. For selv om vi er i 2017, betyr ikke det at likestillingsutfordringene har forsvunnet. Lenge har JURK kjempet for en egen samboerlov, og arrangerer 23. oktober debatt med tittelen "Bør samboere beskyttes i loven?".
- Det er i dag 350 000 samboerpar i Norge, for disse er det ingen lover som beskytter dem i et samlivsbrudd eller ved død. Etter flere års samliv, kan en risikere å stå igjen med ingenting.
I dag tilbyr JURK gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. Du kan ta kontakt uansett hvor i Norge du bor, og rettshjelpen tar form som rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. På hjemmesiden deres opplyser de at du kan henvende deg med juridiske spørsmål som omhandler barn, familie, arv, arbeid, diskriminering, trygd, bolig, utlendingssaker, gjeld, vold og fengsel.
Samfunnet preges fremdeles av forventningen om at det er mannen i forholdet som ordner opp i det økonomiske og praktiske. Hvis en ikke passer på, kan disse antagelsene få store konsekvenser for hvem som sitter på ansvaret, og hvem som befinner seg i en sårbar posisjon.
Minoritetskvinnenes utfordring
En av JURKs viktigste målgrupper er minoritetskvinner.
- Minoritetskvinner, som er en sammensatt gruppe, kan ha en ekstra utfordring med språk og derfor tilgang på kunnskap. JURK jobber aktivt med å bevisstgjøre dem på rettighetene sine. Vi har jussambassadører som blir lært opp til å holde foredrag knyttet til hjelp til selvhjelp. Det er veldig mye en kan gjøre selv for å sikre seg, men så lenge denne informasjonen ikke når dit den skal, er den til liten nytte.
JURK har flere foredrag. På voldsforedragene går en gjerne gjennom spørsmål som ”hva er vold?”, hva en kan gjøre, og opplyser om hvilke tiltak som finnes.
Den vanlige volden
Hva er noe av det mest viktige/overraskende dere har lært siden dere begynte å jobbe i JURK?
- Vi har vel lært noen harde lekser om i hvor stor grad vold er en del av kvinners liv. Her ser vi også at tallene på vold i nære relasjoner på ingen måte går ned. Hvorfor ser vi ikke nedgang på dette feltet? Hvorfor ser vi ikke den institusjonelle endringen som må til?
De forteller at flere ringer for å høre hva de kan gjøre for å hjelpe venninnen sin. Spørsmålet er ofte så grunnleggende som ”hvor begynner jeg?”.
- Innimellom er ikke vold et tema i det hele tatt når noen ringer oss, men dukker plutselig opp i en bisetning, forteller Rustad.
- Det er et uttrykk som sier at ”du må kjenne din rett for å kunne hevde den”. Noe av det viktigste en kan gjøre er å gi informasjon på hvilken hjelp en faktisk kan få, poengterer Gulichsen.
Økonomisk vold
Kvinner rammes av ulike former for vold. Gulichsen synes spesielt den økonomiske volden er frustrerende.
- Denne typen vold er ofte en del av et større bilde, men dreier seg om å ta så stor kontroll over den andres liv at det kommer til et punkt hvor ”du kan aldri gå fra meg”. Én ting er å bli styrt av hans penger, slik at hver bevegelse må gjøres med hans godkjennelse, men så finnes det også tilfeller der din signatur eller hans tilgang til din kodebrikke og passord gjør at du sitter igjen med store lån du ikke blir kvitt. I slike tilfeller kan det være vanskelig å bevise straffeskyld, å skaffe seg en klar oversikt over hvordan det foreløp. Nå når nesten alle former for betaling foregår digitalt og over nett, har en fått en ny arena å utøve kontroll over partneren.
Mange er ikke klar over konsekvensene av å signere sammen med en annen på lånepapirer. For selv om du tenker at gjelden tilhører partneren, er det allikevel du som kan ende opp med å betale. Og til og med når du kommer deg ut av relasjonen, er det vanskelig å starte på nytt med flere hundre tusen i lån.
Bra på papiret
Men et tiltak med intensjon om å bedre likestillingen og integreringen kan gi motsatt effekt, gjerne fordi den ikke evner å ta tak i hindringene som ligger der og skaper ulikheten til å begynne med.
- Det finnes flere lover og tiltak som ser bra ut på papiret, men som i realiteten virker mot sin hensikt. Lover som skal ”motivere” minoritetskvinner ut i arbeidslivet uten å ta tak i strukturene som motarbeider dem på arbeidsmarkedet, har det kommet flere av. Og det hjelper ikke med strengere straffer for vold når saker bare blir henlagt.
Digital vold
27. november arrangerer Rød Knapp konferanse om digital vold – et grenseløst fenomen som per i dag ikke blir skikkelig etterforsket.
På meg virker det som denne problematikken ikke blir tatt seriøst – man hører ”at det er bare sånn” og skylder på hvordan internett fungerer. Som om en trussel via nett er mindre ekte enn en annen type trussel?
- Vi læres i stor grad opp til å godta grenseoverskridende adferd. Fra barnehagen blir en fortalt at en gutt som slår egentlig bare gjør dette fordi han liker deg. ”Ikke ta deg så nær av det, det er ikke så farlig” er en gjenganger. Men her må vi være tydelige på at det aldri er hos den utsatte ansvaret ligger – det er aldri din feil. Flere har valgt å trekke seg fra samfunnsdebatten på grunn av hets. Råd om å passe seg, å ta vare, er ikke forebyggende arbeid, mener Gulichsen.
Spredning av bilder uten samtykke har vært i nyhetene den siste tiden. Jeg har for eksempel en venninne som aldri inkluderer hodet eller ansiktet i bildene hun sender til kjæresten, i tilfelle bildene skulle komme på avveie.
- Mange velger å legge bånd på seg selv og hvordan de lever livene sine på grunn av hvordan realitetene er, som er veldig trist.
«Han utfører, hun godtar»
Voldtekt, gråsoner og grensesetting er tematikk JURK belyser i foredrag på skoler. Rustad og Gulichsen forteller at skolene ofte uttrykker at det er vanskelig å finne tid til foredraget, for elevene har så mye de skal gjennom. Dette er en velkjent situasjon – ungdom vet lite om samtykke, og skolene får liksom ikke til å komme tidligere på banen med korrekt informasjon.
- Hvis man ikke merker at personen man har sex med sover, eller er bevisstløs, hva har man da egentlig lært om sex? Sex er noe gjensidig, men reduseres til en forestilling om at ”han utfører, hun godtar”, sier Gulichsen.
Rustad synes ordet ”gråsone” ofte brukes for å fraskrive ansvar – enten er det innenfor straffeloven eller ikke, stort sett er ikke overgripere så i villrede om hva han gjør.
Forestillingen om at en voldtekt først er en voldtekt hvis jenten skrek og gjorde motstand gjør stor skade. At voldtekt er fravær av samtykke, er mange helt uvitende om.
- Ideen om at det finnes ”verdige ofre” i voldtekssaker kan medføre at mange ikke greier å sette ord på opplevelsene sine, sier Rustad.
Bak det å kjenne rettighetene sine ligger faktumet at noen bryter og utnytter andres tillit. Her gjelder det å være bevisst, både på lovverket og tryggheten om at som utsatt er det aldri din feil. Skylden og ansvaret ligger på overgriperen, på den som begår lovbruddet.
Den vanskelige endringen
JURK jobber politisk for å kunne påvirke og forsikre seg om at uretten kvinner utsettes for, ikke skal få lov til å gjenta seg. Politikken deres er basert på erfaringene de samler seg fra saksbehandlingen.
Hvor kreves det virkelig endring?
- Vi jobber tett med de fire kvinnefengslene i Norge, og det er helt klart at kvinner i soning har et mye dårligere tilbud enn menn. Arbeid- og rustilbudet er dårligere, fasilitetene er dårligere, og kvinner i soning får rett og slett en dårligere behandling.
Men for at endring skal skje, er vi tilbake til spørsmålet om økonomiske ressurser og bevilgning til å kjempe for at loven er like kjønnsnøytral i praksis som den er i teorien. Med en regjering som går i motsatt retning, er det enda viktigere å støtte opp om organisasjonene som daglig driver kampen for et mer likestilt samfunn.
